Mitt første "møte" med Blackburn Rovers
Opprettet 6/13/2014 4:27:34 PM
Sist oppdatert 6/15/2014 11:45:16 PM
Under oppveksten var ikke interessen for fotball den største fra min side, men sakte men sikkert etter intens påvirkning fra min storebror, begynte interessen å komme. For alvor ble jeg bitt av basillen da jeg satt å så på da tidligere nevnte storebror og noen venner av han spilte fotball. Jeg fikk spørsmål om å bli med, og kunne ikke tro de snakket til meg som aldri hadde spilt fotball før. Jeg endte opp med å bli med å spille, og da en ball kom trillende mot meg slengte jeg frem en fot, da jeg hadde sett at det var det de andre også gjorde, og i det øyeblikket jeg så ballen gå i nettet, og følelsen av å score spredte seg gjennom kroppen min, var jeg solgt. Fotball var gøy!! "Hvilket lag heier du på?" fikk jeg spørsmål om. Men jeg visste jo ikke om andre lag enn Rosenborg, og svarte jo det. "Ja, men i England liksom. Det er jo der de spiller skikkelig fotball." Jeg bare husker at jeg ristet på hodet og løftet skuldrene opp mot ørene, "Jeg vet ikke, sa jeg."
Jeg husker jeg spurte broren min da vi kom hjem. "Hvilke lag er det som spiller i England?", hvorpå han svarte, "Det er bare ett lag i England, som er verdt å følge med, og det er Manchester United. Alle bør heie på Manchester United," sa han, og viste meg tabellen over Premier League, og jeg så at det Manchester United på toppen, med Blackburn Rovers under. "Hva med de på andreplass da?" spurte jeg. "Nei, de er ikke noe gode, de liker vi ikke," svarte han. "Nei nei, tenkte jeg, da liker jeg sikkert Manchester United jeg også da," tenkte jeg for meg selv. "Det er kamp på TV'n nå sa storebror, da får du se hvorfor vi liker Manchester United,"sa storebror. Jeg husker ikke at jeg så kampen, men husker at United ikke vant. Et par dager senere var det Blackburn som skulle spille, men jeg tror ikke ble vist på tv. Jeg husker plingene fra tippekupongoppdateringene, og hvordan storebror jublet da Jan Åge Fjørtoft førte Swindon opp i 1-0. Jeg husker ikke resten av plingene, men husker at Blackburn vant kampen, og at jeg dro på smilebåndet. Helgen etter var det klart for toppkamp i Premier League, Manchester United mot Blackburn Rovers. "I dag vinner vi, ikke sant tassen?" spurte storebror. "Aldri i livet, jeg håper Blackburn vinner. Jeg liker de bedre," husker jeg at jeg svarte.. Jeg husker at jeg ble møtt av latter.. "Det får være ditt valg, og ditt nederlag," svarte han meg. Kampen startet, og Alan Shearer scoret både en og to ganger, og Blackburn vant kampen 2-0.
Det var den 2.april 1994, og siden den gang har Blackburn alltid vært laget mitt, og selv om United og storebror trakk det lengste strået den gang, så var det meget godt å kunne trekke det selv året etter. Jeg husker at jeg ble kalt medgangssupporter av de misunnelige vennene mine som ikke hadde vunnet serien det året. Men det jeg husker best, var hvordan storebror kom og forsvarte meg, "Det står respekt av å velge et som ikke er blant de store, og jeg er stolt av lillebroren min."
Dette var min historie om hvordan jeg "møtte" Blackburn Rovers, og siden den gang har jeg aldri sett meg tilbake..
Du må være innlogget for å svare